Familie og arverett: Hva bør du vite?

Når noen dør, møter familien både sorg og praktiske spørsmål. Hvem arver hva? Hvor mye kan den som dør bestemme selv? Og hvilke rettigheter har ektefelle, samboer og barn? Mange blir usikre når juss og følelser møtes. Klare regler, god informasjon og tidlige valg kan gjøre en vanskelig situasjon litt tryggere.

Grunnleggende regler om arv i familien

Familie og arverett handler om hvordan verdier, gjeld og eiendeler fordeles mellom de nærmeste når en person dør. Reglene gir både frihet til å styre arven gjennom testament og beskyttelse for de som står personen nærmest.  Arveloven bestemmer hvem som arver når avdøde ikke har skrevet testament. Loven skiller mellom tre arveklasser. Disse bygger på hvor nær slektningen står avdøde.

1. Første arveklasse: livsarvinger
   Hit hører barna til avdøde, og om et barn er dødt, trer barnebarn inn i barnets sted. Livsarvingene deler likt. Har avdøde ingen andre bestemmelser, vil barna til sammen arve alt, med mindre det også finnes ektefelle, som da har egne rettigheter.
2. Andre arveklasse: foreldre og deres etterkommere
   Hvis avdøde ikke har barn eller barnebarn, går arven videre til foreldre. Er en av foreldrene død, går dennes del til avdødes søsken eller deres barn.
3. Tredje arveklasse: besteforeldre og deres etterkommere
   Dersom avdøde ikke har livsarvinger, foreldre eller søsken, går arven videre til besteforeldre og eventuelt tanter, onkler, fettere og kusiner. Fjernere slekt enn dette arver ikke.

Ektefelle har en særstilling. Ektefellen arver sammen med barna eller slektningene, og har både rett til arv og ofte til å overta bolig og innbo. Samboere har svakere vern, men kan i noen tilfeller ha rett til arv hvis paret har, har hatt eller venter felles barn, eller hvis det finnes testament.

Mange familier består i dag av halvsøsken, særkullsbarn, nye ektefeller og samboere. Dette gjør familie og arverett mer komplekst. Særkullsbarn har for eksempel som hovedregel rett til å kreve sin arv med en gang forelderen dør, mens felles barn må vente hvis gjenlevende ektefelle sitter i uskifte. Slike regler kan skape konflikter dersom ingen har tenkt gjennom fordelingen på forhånd.

Pliktdelsarv, testament og egen vilje

Mange ønsker å styre mer over arven enn det loven gjør. De ønsker kanskje å gi ekstra til en som har hjulpet mye, eller sikre samboeren bedre. Testament gir denne muligheten, men arveloven setter klare grenser for hvor langt en kan gå.

Barn har krav på pliktdelsarv. Pliktdelsarven er den delen av arven barna har rett til, selv om testament sier noe annet. I dag er pliktdelen to tredeler av arven, begrenset oppad til et bestemt beløp per barn etter lovens satser. Den resterende delen den frie tredelen kan fordeles fritt i testament.

Ektefelle har også en minstearv, som ikke kan tas fra ved testament. Størrelsen avhenger av om avdøde etterlater seg barn. Har avdøde livsarvinger, er ektefellens minstearv en viss brøkdel av arven, men minst et lovfestet beløp. Dersom avdøde ikke har barn, øker ektefellens rett.

Et gyldig testament må oppfylle bestemte formkrav. Det må være skriftlig, underskrevet og vitnet av to personer som er til stede samtidig, og som vet at de signerer et testament. Små formfeil kan føre til at hele testamentet blir ugyldig. Derfor er det lurt å få hjelp, særlig hvis familieforholdene er sammensatte eller verdiene er store.

Et gjennomtenkt testament handler ofte like mye om relasjoner som om penger. Mange vil for eksempel sikre en ny partner, samtidig som barna fra et tidligere forhold ikke skal føle seg tilsidesatt. Klare ord på papir kan forebygge sår og uenighet senere.

For alle som vil ha oversikt og trygghet rundt arv i familien, kan juridisk bistand være en god investering ikke bare økonomisk, men også for å ta vare på relasjonene. Her kan Gauldalsadvokatene være en aktuell samarbeidspartner.