Kontinentalseng: Slik finner du sengen kroppen din faktisk trenger
En kontinentalseng er for mange selve symbolet på god nattesøvn. Den er høy, myk å sette seg ned på og gir kroppen en jevn støtte fra topp til tå. Men hva skiller en god kontinentalseng fra en middelmådig, og hvordan vet man hva kroppen faktisk trenger? Når man ser nærmere på oppbygning, materialer og fasthet, blir valget langt enklere. Da handler det mindre om trender og mer om hvordan ryggen, skuldrene og hoftene har det når lyset slukkes.
Hva er en kontinentalseng og hvordan skiller den seg fra andre senger?
En kontinentalseng består som regel av tre lag: en bunn/ramme, en hovedmadrass og en overmadrass. Disse lagene samarbeider for å gi både støtte og elastisitet. Kombinasjonen av flere lag gjør at sengen kan tilpasses ulike kropper og sovestillinger på en mer presis måte enn en enklere rammeseng.
Sammenlignet med en rammeseng, der madrassen er felt ned i en ramme, oppleves en kontinentalseng ofte mykere og mer omsluttende. Rammesenger kjennes gjerne fastere og er lavere. Dette passer for noen, spesielt de som liker en veldig stabil følelse og sover mest på rygg eller mage. Kontinentalsengen er mer fleksibel, og er vanligvis bedre egnet for deg som sover på siden, beveger deg mye om natten eller deler seng med en partner med annen kroppsbygning.
Mange moderne kontinentalsenger bruker også naturlige materialer som naturlateks og kokosfiber i stedet for fjærer. Naturlateks gir en elastisk og responsiv følelse, mens kokosfiber bidrar med stabilitet og ventilasjon. For mange gir denne kombinasjonen en mer jevn støtte og et bedre soveklima gjennom natten.
Slik velger du kontinentalseng etter kropp og sovestilling
Når man skal velge kontinentalseng, er det lett å henge seg opp i design, høyde og pris. Det viktigste spørsmålet er likevel: Hvordan sover kroppen i praksis? Tre faktorer er spesielt avgjørende: sovestilling, kroppsvekt og behov for trykkavlastning.
For ryggsoveren handler alt om balansen mellom støtte og ettergivende komfort. En middels elastisk kombinasjon passer ofte best. Madrassen bør være stødig nok til å holde korsryggen oppe, men elastisk nok til at skuldre og hofter ikke presses unødvendig opp.
Sidesoveren har som regel størst behov for punktavlastning. Skuldre og hofter skal kunne synke dypere ned i sengen, mens midjen får støtte. En seng med mer elastisitet og tykkere lag naturlateks i overmadrassen gir ofte den roligste nattesøvnen for denne gruppen. Uten nok avlastning vil mange sidesovere våkne av prikking i armer eller smerter i hoftepartiet.
For mage- og kombisovere er det ekstra viktig å unngå for myk seng. Ligger man mye på magen og synker for langt ned, vil korsryggen ofte få en kraftig svai. En fastere kombinasjon i bunn, med en mer moderat mykhet i overmadrassen, gir bedre støtte og et mer nøytralt leie for ryggen.
En smart løsning som blir stadig mer vanlig, er madrasser der de to sidene kan ha ulik elastisitet. Da kan to personer dele seng, men likevel sove på en fasthet som passer den enkelte. I mange kontinentalsenger består en dobbelmadrass egentlig av to enkle madrasser i ett felles trekk. Det gir fleksibilitet uten at man kjenner noen glippe i midten.
Overmadrassen spiller også en større rolle enn mange tror. En tynnere overmadrass gir ofte en fastere følelse, mens en tykkere variant med mye naturlateks gir mer elastisitet og trykkavlastning. For en person med lite egen polstring rundt hofter og skuldre kan den riktige overmadrassen bety forskjellen mellom urolige og rolige netter.
For den som ønsker en kombinasjon av naturlige materialer, mulighet for å tilpasse elastisitet og fokus på langsiktig komfort, kan det være verdt å se nærmere på aktører som Cocomat. Her er tanken at sengen skal tilpasses kroppen, ikke omvendt.
